Jennie: Safari i Kenya & Diani Beach

"Jambo, jambo bwana…"

Tonene fra den kjente swahili-sangen sitter fortsatt igjen i meg. Jeg lærte den under oppholdet mitt i Kenya med Safariresor – en sang som forteller om et åpent, varmt og gjestfritt land. På Kenyas eget språk, swahili, synges det om naturens skjønnhet, om fellesskap, og ikke minst – Hakuna Matata. Ingen bekymringer.

Hver gang jeg nynner melodien, kjenner jeg savnet – for dette var virkelig en reise utenom det vanlige.

Jeg husker fortsatt følelsen da jeg sto på Arlanda, med sommerfugler i magen og blikket vendt mot Afrika. Et helt nytt kontinent, klart for å bli oppdaget. Det var ikke hvilken som helst reise – jeg skulle få dele dette eventyret med klassen min fra Grimslövs folkhögskola. En sprudlende og fin gjeng, full av liv og latter – og en lærer som delte både engasjement og forventning.

Skolen vår har et samarbeid med Safariresor, så det å få reise sammen, som klasse, på en slik opplevelse – det var noe helt spesielt. Ikke bare skulle vi lære mer om verden – vi skulle også lære mer om hverandre. Og om oss selv.

Masai Mara – der drømmer får hjerteslag

De første tre dagene i Kenya føltes som å tre inn i en levende naturfilm. Vi var i selveste Masai Mara – en av verdens mest ikoniske nasjonalparker – og spent trillet vi avgårde i våre safaribiler, på støvete veier gjennom et landskap som stadig overrasket oss.

Det var tidlig morgen, og mens vi ristet avgårde gjennom savannen, steg solen opp i horisonten som en glødende ildkule. Jeg tok et dypt pust – og i det lyset traff oss, kunne jeg nesten høre åpningssangen fra Løvenes Konge i bakhodet. Det var som om naturen selv satte musikk til øyeblikket.

Fra bilene våre så vi utover endeløse vidder, akasietrær som stod som silhuetter i det gylne morgenlyset, og flokker med dyr som beveget seg i rolig harmoni med dagen. Det var rett og slett magisk.

Målet vårt var klart – vi ville finne "The Big Five". De fem dyrene som i sin tid ble regnet som de vanskeligste og mest imponerende å jakte på: elefant, løve, bøffel, neshorn og leopard. I løpet av oppholdet i Masai Mara fikk vi møte tre av dem – og for en opplevelse det var! Elefanter som beveget seg verdig og stille gjennom gresset, løver som lå dovne og majestetiske under et tre, og kraftige bøfler med et blikk man ikke lett glemmer.

Vi visste det ikke da, men disse dagene skulle sette tonen for resten av reisen – en reise fylt med øyeblikk som får hjertet til å slå litt hardere.

Gnuer bak hver busk – og kaviar på savannen

Å få oppleve disse ville dyrene i sitt rette element, ute på savannen, var en gave i seg selv. Det var noe dypt meningsfullt ved å se dem slik – frie, naturlige, uforstyrrede. Fra safaribilene hadde vi en helt unik mulighet til å komme tett på – ikke bare med øynene, men med hele oss. Det var som om vi fikk være fluer på veggen i deres verden, og samtidig følte vi oss aldri som inntrengere.

Med oss på disse turene hadde vi to guider som vi raskt kom til å bli glade i. De var ikke bare utrolig kunnskapsrike, men også varme, humoristiske og åpne for alt – til og med Kalles kaviar! Det ble et lite øyeblikk som vi kommer til å le av lenge: nordisk pålegg midt i den afrikanske bushen, servert med stor nysgjerrighet og blandede reaksjoner.

Og så – gnuene. Så mange gnuer! Det tok ikke lang tid før vi skjønte at de var overalt. Bak hver busk, rundt hvert hjørne og under hvert tre – der stod de, med sine karakteristiske uttrykk og lette forvirrede blikk. Vi kunne ikke annet enn å smile. Gnuene ble som små maskoter for turen vår, og etter hvert ble det nesten en lek å telle hvor mange vi så på én dag.

Disse dagene på savannen ga oss ikke bare spektakulære møter med "de store", men også et mylder av liv, latter og små øyeblikk vi aldri kommer til å glemme.

Fra savanne til sjø – en magisk overgang

Etter våre eventyrlige dager i Masai Mara, ble det på mange måter en spennende kontrast å reise videre til byen Mombasa, og derfra ta fergen over til Diani Beach. Fra den åpne savannen til den tropiske skjønnheten langs kysten – det var som å gå inn i en helt ny verden.

Hotellet vårt, Southern Palms Beach Resort, lå rett ved stranden, bare et steinkast fra det glitrende Indiahavet. Utsikten var rett og slett fantastisk – som noe hentet rett ut av et postkort. Med de bølgende palmetrærne som rørte seg i den varme brisen, og den hvite sanden som strakte seg ut mot horisonten, føltes det som et paradis.

Det var som å tråkke rett inn i en drøm. Den rolige lyden av bølgene som rullet inn mot kysten, den salte duften av havet, og den varme, tropiske solen som kysset huden vår – alt var perfekt. Fra savannens uendelige landskap til det blå, rolige havet – vi var heldige som fikk oppleve så mye forskjellig på én og samme reise.

Havets hemmeligheter og bursdag under stjernene

I løpet av våre dager på Diani Beach kunne vi velge å nyte roen på stranden eller kaste oss ut i de spennende aktivitetene som hotellet hadde å tilby. Selv hadde jeg og de fleste av mine klassekamerater akkurat fått dykkesertifikat, så det var ikke noe spørsmål om hva vi skulle gjøre: dykke. Det var en helt utrolig opplevelse. Under havets overflate åpnet det seg en ny verden for oss – fargerike fisker som svømte i flokk, og majestetiske skilpadder som gled rolig forbi oss. Det var som å være en del av et levende akvarium, hvor hvert eneste blikk rundt oss avslørte et nytt under.

Etter dykkingen bestemte jeg og noen få av klassekameratene mine oss for å prøve havfiske. Tidlig om morgenen, før soloppgangen, satte vi kursen mot Indiahavet i en liten fiskebåt. Bølgene rullet forsiktig rundt oss mens vi kastet ut snørene. Marcus, en av de i klassen, var den eneste som hadde fiskelykke den dagen – og han fikk en stor kongefisk på kroken. Vi dro tilbake til stranden med et smil om munnen, og på kvelden grillet vi den fantastiske fangsten hans. Det var en av de beste middagene vi hadde på hele turen, og smaken av den ferske fisken var rett og slett uforglemmelig.

En av kveldene ble det dekket et langbord på stranden for å feire bursdagen til Fanny, en av mine klassekamerater. Det var så surrealistisk å sitte der, nyte et deilig måltid, mens vi kunne høre havets bølger som rullet inn rett ved siden av oss. Solnedgangen malte himmelen i varme farger, og vi visste at vi var vitne til et av de vakreste øyeblikkene på turen.

Giraff til frokost og flodhester til lunsj

Etter noen solrike og uforglemmelige dager ved Diani Beach, gikk reisen videre nordover – denne gangen til vakre Lake Naivasha, og det sjarmerende Sopa Lodge som ligger rett ved vannkanten. Innsjøen er kjent for sine flodhester, og vi gledet oss til å møte dem – på trygg avstand.

Den første kvelden nøt vi en rolig og deilig middag på hotellets restaurant, mens mørket la seg over landskapet. Når natten faller på her, blir dyrelivet mer aktivt – så da vi skulle tilbake til rommene våre, ble vi høflig eskortert av vakter. Ville dyr vandrer nemlig fritt i området, og å møte en bøffel på vei til sengen er visst ikke helt uvanlig.

Neste morgen fikk jeg, Saga og Fanny en start på dagen som føltes nesten uvirkelig. Da vi ruslet ut av rommet vårt på vei til frokost, ble vi møtt av en giraff – bare noen meter unna, fredelig og uanfektet, mens den nøt sitt morgenmåltid direkte fra tretoppene. Vi ble stående stille, fanget av det rolige synet, og glemte helt tid og sted. Først da vaktene smilende påminnet oss om at frokosten også ventet på oss, klarte vi å rive oss løs. Det var et øyeblikk vi aldri kommer til å glemme!

Etter frokost ventet det vi alle hadde gledet oss til: flodhestsafari. Jeg skal være ærlig – tanken på å dra ut i en liten båt blant store flodhester gjorde meg litt skeptisk. Men så snart vi kom ut på vannet, forsvant nervene. Flodhestene lå og duppet i vannet som om vi ikke eksisterte, og hele opplevelsen var overraskende fredelig. Båten gled stille over innsjøen, og på bredden fikk vi øye på giraffer, gnuer og flere andre dyr som hadde samlet seg for en liten drikkepause i morgensolen.

Det var som å være en del av noe større – en rytme, en ro, et liv som hadde pågått her lenge før oss, og som ville fortsette lenge etter at vi hadde reist videre.

Siste eventyr på to hjul

Etter vår rolige tur på innsjøen, og med minnene fra flodhester og morgenstille savanner friskt i minnet, ventet enda ett siste eventyr før vi skulle forlate Kenya. Det var vår siste dag i landet – men den skulle fylles til randen. Vi satte kursen mot Hell’s Gate National Park, som ligger i utkanten av Naivasha, og her ventet en opplevelse litt utenom det vanlige: sykkelsafari.

Med hjelmer på hodet og spente smil tråkket vi av gårde inn i parken – og det tok ikke lang tid før vi syklet side om side med giraffer, sebraer, og antilopeflokker som elegant krysset stien foran oss. Vi lo da en gruppe villsvin plutselig fikk øye på oss og satte av gårde med et snøft og små sprettende bein – som om vi var mye farligere enn vi følte oss.

Landskapet var dramatisk og vakkert – formet av gamle vulkaner, åpne sletter og klippeformasjoner som gjorde det hele til en scene rett ut av en eventyrfilm.

Da vi var på vei tilbake, kom vi forbi et lite telt ved veikanten, hvor en kenyansk mann satt og arbeidet med håndlagde spyd. Han satt med ro og presisjon, og det var noe vakkert i hvordan hendene hans formet treskaft og metallspisser til noe som både var kunst og historie. Vi ble alle stående og se, fascinert av håndverket. Læreren vår var så imponert at han valgte å kjøpe et spyd – en minneverdig gave og et symbol på reisen vi hadde vært på sammen.

En siste smak av Kenya – og en reise jeg aldri vil glemme

På ettermiddagen satte vi kursen mot Nairobi, Kenyas pulserende hovedstad – et siste stopp før vi skulle ta farvel med dette utrolige landet. Men før reisen tok slutt, ventet et siste høydepunkt: middag på den legendariske restauranten Carnivore.

Navnet sier egentlig alt. Midt i restauranten stod en stor, rund grill hvor kokkene grillet det ene eksotiske kjøttstykket etter det andre – krokodille, struts, lam og kamel. Alt ble servert på lange grillspyd, og vi kunne spise så mye vi ville. Stemningen var livlig, maten fantastisk – og jeg innrømmer gjerne at jeg nesten trodde magen min skulle sprekke.

Under middagen hadde Markus fra Safariresor invitert en venn av seg, en inspirerende kvinne som fortalte om sitt viktige arbeid med å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse i regionen. Det var sterkt å høre hennes historie – og for oss i klassen var det en selvfølge å bidra økonomisk til arbeidet hennes. Det føltes meningsfullt å kunne gi noe tilbake etter alt vi hadde fått oppleve.

Mette, takknemlige og fulle av inntrykk dro vi deretter til flyplassen. Det var rart å vite at reisen nå virkelig var over – at vi skulle reise hjem med hjertet litt større enn da vi kom.

Dette har vært en fantastisk og dypt givende reise, som har åpnet øynene mine – og hjertet mitt – for Afrika. Tusen takk til Markus og Safariresor for en helt unik opplevelse. Jeg vet én ting helt sikkert: jeg skal tilbake. Allerede i sommer venter et nytt eventyr – denne gangen til Tanzania.

Og helt til slutt – et lite, men viktig reisetips: Hvis du noen gang besøker Kenya, ikke gå glipp av den ferskpressede mangojuicen. Jeg mener det. Den er som sol i et glass – søt, frisk og helt uimotståelig.

Nysgjerrig på Kenya? Her finner du flere artikler om dette magiske landet – et sted hvor savanner, hav og mennesker skaper minner for livet.

• Viktoria & Jakob: Safari Masai Mara & Mombasa
• Sara: Safari Samburu og Mombasa
• 15 Uforglemmelige Opplevelser langs Kenyas Vakre Kyst
• Å bo og leve i Kenya
• Maria: Safari i Kenya
• Gina: Safari i Kenya & Malindi