Start reisen din Mine sider
Reiseskildring

Markus: Self Drive Namibia

På den afrikanske kontinenten har jeg vært en del av siden barndommen. Kort tid før jeg fylte 3 år, flyttet familien min til landsbygda i vestlige Kenya. For meg er det alltid en spesiell følelse som oppstår når avreisen nærmer seg. Jeg elsker følelsen av å være reisesyk og forventningen. I tillegg synes jeg det er helt fantastisk å reise med barn; våre gutter er nå 2 og 4 år gamle. Det gjelder å være forberedt på å håndtere ulike situasjoner og stadig løse store kriser som i voksnes øyne ofte virker uviktige. Før avreise er det absolutt viktigste for 4-åringen at vi ikke glemmer å kjøpe tyggegummi til flyturen. Når han har sitt eget tyggegummipakke i bukselommen, er han 100 % klar for eventyr. 

Hele familien. Fra venstre: Ola, Markus, Max og Olivia.

I begynnelsen av oktober fløy vi mot Windhoek, hovedstaden i Namibia. Da vi landet, var klokken seks om morgenen, og vi ble møtt av en temperatur på 28 grader og gledeshyl over at turister igjen var velkomne i landet. Windhoek ligger i de sentrale delene av landet og blir vårt første inntrykk av Namibia. Byen skiller seg på mange måter fra andre afrikanske hovedsteder. Windhoek var lenge den reneste hovedstaden i Afrika, men har de siste årene blitt slått av Kigali i Rwanda. Windhoek er også en av verdens største hovedsteder i areal. På grunn av varmen ser man ikke det "klassiske" mylderet av folk på gatene.

Mens vi ventet på at kollegene Joel & Josef skulle komme ned omtrent to uker etter vår ankomst, baserte vi oss i Windhoek. Der møtte jeg våre samarbeidspartnere, besøkte hotellene i området og testet ulike aktiviteter rundt hovedstaden. I Namibia lever alle de kjente kattedyrene, og landet er spesielt kjent for den store andelen geparder og leoparder, noe som av og til kan skape konflikter mellom bøndenes husdyr og de ville dyrene. Rundt Windhoek finnes det mange naturreservater som har tatt vare på geparder og leoparder som har blitt fanget opp i disse konfliktene. Å møte disse dyrene og samtidig lære om virkeligheten er både interessant og lærerikt.

De første 14 dagene i Namibia har gitt oss inntrykk av at villmarken alltid er rundt hjørnet, at menneskene er vennlige, stemningen er litt mer vestlig enn det vi er vant med fra Kenya og Tanzania, og at det er mye billigere å leve her enn på mange av våre andre destinasjoner.

Etter to uker i Windhoek er det endelig tid til å legge ut på veien. Dagen før kollegenes ankomst henter vi våre to firehjulsdrevne Toyota pickuper og føler oss mer klare for eventyr enn noensinne. Om morgenen blir bilene fylt med vann og snacks for å klare oss i 10 dager på veien. Nå skal dere få være med på vår rundtur!

Max poserer sammen med våre to pickuper når vi krysser Steinbukkens vendekrets.

Dag 1. På den første morgenen av rundreisen pakker vi våre firehjulsdrevne Toyota pickuper med bilseter, bagasje, vann for flere dager og et utvalg snacks. Vi henter Joel og Josef på flyplassen i Windhoek og forlater deretter byen bak oss. Så snart vi har kjørt ut av Windhoek mot Kalahari, føles det som om vi er i villmarken, det eneste vi ser er vidder og mer vidder. Veiene i Namibia er i god stand, og trafikken er relativt rolig. For de som ønsker å kjøre selv, er det virkelig noe vi kan anbefale, den største utfordringen er å venne seg til venstrekjøringen. Å møte villmarken sammen med familien bak rattet er en magisk følelse. Etter en reise på cirka fire timer, både på asfalt og grusvei, ankommer vi vårt første overnattingssted, Zebra Kalahari Lodge & Spa. Lodgen ligger i Intu Afrika Game Reserve, som ligger i den namibiske delen av Kalahari-ørkenen. Ørkenen dekker hovedsakelig store deler av Botswana, men strekker seg også inn i Namibia og Sør-Afrika. Vi ankommer akkurat i tide for en lett lunsj og noen timers avslapning ved lodgens basseng med utsikt over et vannhull der dyrene kommer for å drikke. Senere drar vi ut på en sen ettermiddagssafari som avsluttes med en drink i solnedgangen. Under den guidede turen får vi se mange forskjellige antiloper, gaseller, sebraer og giraffer samtidig som solen går ned over det tørre landskapet. Det er virkelig avslappende å være ute i den afrikanske naturen og se solen gå ned for dagen. Etter en hyggelig middag sover vi godt.

Josef & Joel får nyte solnedgangen over Kalahari den første kvelden i Namibia.

“Jeg har nok aldri hatt høyere puls enn hva jeg hadde når silverbacken Mark gikk en halv meter fra meg. Dette var virkelig et av de heftigste øyeblikkene jeg har hatt i hele mitt liv.”

Josef

Dag 2. Barna våkner først av solen som lyser opp rommet vårt, og når vi åpner gardinene ser vi antiloper rett utenfor vinduet. Dagen starter med en Bushman-walk. Bushmennene er urbefolkningen i Kalahariørkenen, og i dag finnes det ingen som lever på tradisjonell måte i Namibia, men det er fortsatt de som lever tradisjonelt i Botswana. Under spaserturen får vi høre om tradisjoner og skikker, men fremfor alt hvordan de har klart å overleve i det varme og øde ørkenlandskapet. Barna begynner dagen med et tidlig morgendopp i bassenget, deretter gjør vi oss klare for en hel dag med kjøring mot vårt neste overnattingssted, Desert Hills Lodge, i Sossusvlei. Det er nesten uvirkelig at det finnes så lange og rette veier som ser ut til å ikke ha noen ende. Etter flere timer på asfaltvei svinger vi av på en grusvei og møter mennesker som transporterer seg med esel og vogn, det blir virkelig en påminnelse om at vi er langt hjemmefra. Fra grusveien kan vi ane overnattingsstedet oppe på åsen, det smelter veldig godt inn i naturens farger. Vi kjører opp på åsen og møtes av fantastiske bygninger. Runde bungalower med stråtak både innvendig og utvendig og veldig romslige med høyt tak. Vi blir vist til rommet vårt, som også er det mest unike jeg har sett. Å stå oppe på åsen og se rundt seg føles nesten uvirkelig, landskapet er som vi forestiller oss at det er å være i rommet. Temperaturen vi møtes av er nok den varmeste vi har opplevd, 44 grader. Vi kjøler oss ned i bassenget samtidig som vi ser solen gå ned etter enda en dag med flotte opplevelser.

Våre fantastiske bungalower på Desert Hill Lodge i solnedgangen.

Dag 3. I dag er det tid for en av høydepunktene på turen. Vi starter dagen tidlig for å komme til Namib-Naukluft nasjonalpark og sanddynene i Sossusvlei så tidlig som mulig. Målet er å gå opp på områdets høyeste sanddyne, Big Daddy, før det blir for varmt. Vi kjører inn i nasjonalparken og får virkelig teste firehjulstrekken på bilene når vi kjører gjennom den myke sanden. Når vi kommer frem til Big Daddy, parkerer vi bilene og tar med oss vann. Max sitter på Olivias rygg, og Ola klatrer barbeint sammen med oss andre oppover sanddynen. Omgivelsene er urørte og uforanderlige, vinden gjør at fotsporene våre forsvinner bak oss. Uansett hvor vi snur oss, ser vi den røde fine sanden i kontrast til en klarblå himmel. Namibia har rundt 300 soldager i året, og det sies at i juni, juli og august er det ikke en sky på den namibiske himmelen. Vi må kjempe for å klatre opp til toppen av sanddynen, sanden glir hele tiden vekk under føttene våre. Vi avslutter turen nede ved Dead Vlei, et fascinerende sted der flere hundre år gamle døde trær fortsatt står. Trette og fornøyde returnerer vi til overnattingsstedet for en rolig ettermiddag ved bassenget.

Olivia, Max og Ola på vei mot toppen, men til slutt gikk kreftene tomme, så Joel og Josef måtte fortsette den siste delen mot toppen.

Dag 4: Jeg, Josef og Joel ble vekket allerede klokken halv fem, resten av familien fikk sove videre. I dag skal vi få oppleve soloppgangen over sanddynene i Namibørkenen fra en luftballong. I totalt mørke kjører vi til oppsamlingsstedet. Etter en kort gjennomgang blir ballongen tent, og vi får følge med mens den stiger opp før det er tid for å gå om bord. I takt med at solen stiger, steg også ballongen, og vi tilbrakte en time i luften. På det høyeste var vi omtrent 700 meter over bakken. Jeg har aldri sett så mye sand tidligere. Da vi landet, ble vi servert en luksuriøs champagnefrokost midt ute i villmarken. Å spise frokost midt i villmarken var en av høydepunktene på reisen. Tilbake på lodgen pakket vi sakene våre og satte oss i bilen for å begynne den lange reisen til Swakopmund. Etter litt over en time stoppet vi i Solitaire, som er siste stopp før det venter 200 kilometer ødemark, for å fylle bensin på bilen. Nærmeste sivilisasjon er altså flere timers kjøretur unna. I Solitaire finnes det en bensinstasjon, et bakeri, en kafé, en kirke og fire innbyggere. Bakeriet er kjent for å servere Namibias beste eplepai, men dessverre ble siste stykket solgt rett foran øynene våre. Reisen fortsetter, barna er tappre og underholder seg selv godt, latter avløses av krangler, lek, søvn og jevnlige toalettstopp. Etter en lang reise nærmet vi oss Swakopmund, og vi ble igjen overveldet av Namibias vakre natur og kontraster. Nå møtte sanddynene havet på en utrolig vakker måte. Da vi åpnet bildøren i Swakopmund, ble vi møtt av den kalde luften, hele 20 grader kjøligere enn i Desert Hills, der temperaturen var 40 grader. Vi ble hjertelig velkommet til Swakopmund Guesthouse, en sjarmerende innkvartering i sentrum av byen.

Sand, sand, og igjen mer sand.

Dag 5: Swakopmund viser frem kontrastene som Namibia har å tilby. Siden vi landet i Windhoek for nesten tre uker siden, har vi bare opplevd 40 graders varme. Nå våkner vi i stedet til rundt 10 grader og vind som minner om en aprildag i Göteborg, i løpet av dagen blir det aldri varmere enn 18 grader. Swakopmund er landets nest største by og er sterkt påvirket av sin tyske arv. Gatene har tyske navn, og husene er inspirert av tysk arkitektur. Byen ligger ved Atlanterhavskysten, der sanddynene strekker seg ut i havet, og herfra utgår en rekke aktiviteter for både store og små. De mest populære aktivitetene inkluderer quadbiking på sanddynene, firehjulstrekk der sanddynene møter havet, båtturer med mulighet for å se delfiner, seler, pelikaner og i visse sesonger hvaler, sandboarding nedover sanddynene og flyturer over kysten og Namibørkenen. Vi skal selv prøve to av dem og kjører etter frokost til Walvis Bay, litt over 30 minutters kjøretur sør for Swakopmund. Der venter en spennende båttur, barna synes det var ekstra morsomt å dra på båttur. Under båtturen flyr pelikaner over oss, og flere av dem lander og går rundt på båten, og til og med en sel slutter seg til. Dette ble en fantastisk opplevelse for hele familien, og før vi returnerer til land, spiser vi lunsj om bord. På ettermiddagen fikk vi virkelig føle adrenalinet, vi hadde bestilt en tur til Sandwich Harbor og visste ikke nøyaktig hva vi kunne forvente, men wow, hvor gøy det var. Ved sanddynene begynte guiden vår å kjøre full gass over sanddynene, som ga oss sommerfugler i magen. På toppen av en av de høyeste toppene sier guiden vår: "Velkommen til wow-land!" Det var en mektig opplevelse, så langt øyet kunne se, så vi sand, sand og mer sand, og hvordan havets bølger møter sanddynene. Etter en lang og begivenhetsrik dag vendte vi tilbake til Swakopmund.

Olivia og Ola nyter å være ute på havet. For første gang på 3 uker følte vi oss litt kalde.

Dag 6: Denne dagen venter vår lengste transportstrekning, vi skal kjøre hele veien fra Swakopmund til Etosha nasjonalpark. Siden Joel og Josef ikke kunne være borte fra familiene sine i mer enn 10 dager, måtte vi velge bort en av stedene som vi hadde hørt mye godt om, Damaraland. Så for å gjøre den lange reisen lengre, tar vi en omvei gjennom Damaraland for å besøke et par overnattingssteder. Damaraland byr på et fjellrikt ørkenlandskap, her lever blant annet elefanter, løver og den svarte neshornet, som alle har tilpasset seg det tørre landskapet i århundrer. I Damaraland besøker vi et par fantastiske overnattingssteder, og Josef og Joel angrer på at de ikke kunne avse flere dager, her kunne vi gjerne ha bodd noen netter. Reisen fortsetter deretter nordover, og hvis det er noe vi har lært i løpet av dagene våre i Namibia, er det at ingen dager er like, og herlige naturopplevelser venter rundt hver sving. I tillegg til de herlige naturopplevelsene byr Namibia også på herlige møter og av og til uventede møter. Dagens mest uventede møte blir når lunsjen nærmer seg, og vi kjører forbi en matvogn midt i ødemarken. Vi gjør et kort stopp og spiser en deilig kyllingwrap og møter to fantastiske mennesker som er strålende glade for at turister begynner å komme tilbake til landet. Vi når overnattingsstedet vårt i utkanten av Etosha om ettermiddagen, sjelden har en dusj vært så etterlengtet.

Uventede møter er en av de beste tingene med å reise.

Dag 7: Det er vanskelig å beskrive følelsen av å våkne tidlig om morgenen og den forventningen som dukker opp når det er tid for safari. Nå er det tid for en heldagssafari i Etosha nasjonalpark, vi reiser i en åpen safaribil med guide. Parken er kjent for sitt rike dyreliv og vakre natur. I løpet av dagen ser vi mange dyr, inkludert kudu, giraffer, sebraer, gaseller, strutser, springbukker og mange andre. Det blir tydelig for oss at dyrene befinner seg rundt vannhullene i parken, og varmen er påtrengende hele tiden. Parken er like stor som halve Sveits, så områdene er enorme og landskapet vakkert, men tørt. Regntiden begynner vanligvis i desember, og det er lett å forstå at regn hadde vært velkomment både for naturen og dyrene. På ettermiddagen stopper vi ved en lodge i de sentrale delene av parken der vi spiser lunsj. Mot ettermiddagen ser vi en neshorn langt unna bevege seg mot et vannhull. I løpet av 30 minutter følger vi neshornets vei til vannhullet, der tre løver venter, noe vi vet, men neshornet er uvitende. Når neshornet når vannhullet, oppstår en kort uenighet før løvene vandrer bort. Barna er begeistret for å se et neshorn ville krangle med løvene, og jeg må være ærlig og si at pulsen også økte for meg. På ettermiddagen returnerer vi til vår leir.

I Etosha samles mange av dyrene ved de ulike vannhullene, naturen og dyrene venter på at regnet skal komme i desember.

Dag 8: Etter å ha utforsket store deler av Namibia under reisen, var det nå tid for å bevege seg tilbake mot Windhoek, men med et stopp underveis. Turen går allerede etter frokost videre til Okonjima Nature Reserve. På veien får vi muligheten til å se ulike dyr i villmarken. Vi stopper for lunsj før vi kjører siste etappe til Okonjima Plains Camp. Vi blir møtt av en romslig og innbydende lounge hvor vi får servert ettermiddagste. Okonjima var tidligere en boskapsgård, men kveget ble solgt, og gresslettene ble gjenopprettet og omdannet til et naturreservat. Dette har preget designen og stilen på lodgen. På ettermiddagen dro vi ut på game drive med fokus på leoparder. Vår guide var utrolig dyktig og visste nøyaktig hvordan vi skulle spore dette majestetiske dyret. Vi var nær ved å gi opp når det plutselig begynte å bevege seg i buskene. På nært hold fikk vi deretter i nesten 10 minutter følge en leopard som prøvde å snike seg på en gasell. Denne gangen mislyktes han, men for oss var det en herlig opplevelse. Før vi returnerer til overnattingen for middag, blir vi servert en drink på en ås hvor vi kan følge solen når den forsvinner over horisonten.

Leoparder er fantastiske dyr som det er sjelden å få mer enn et glimt av.

Dag 9: Før vi startet reisen tilbake til Windhoek, besøkte vi AfriCATs fasiliteter i parken, organisasjonen som driver Okonjima Nature Reserve. AfriCAT driver prosjekter rundt om i Namibia som jobber for å bevare og beskytte de store kattedyrene som lever i Namibia. I reservatet har de sitt eget veterinærteam, opplæringsteam og forskerteam som jobber hardt for at mennesker og dyr skal kunne leve side om side. Dette var et svært spennende besøk. På ettermiddagen vendte vi tilbake til Windhoek, og for Josef og Joel ventet en siste natts søvn før de skulle returnere til Sverige. Vi ble noen dager til i Windhoek før vi forlot Namibia for denne gangen og reiste videre til Sør-Afrika. Våre eventyr i Sør-Afrika vil du få høre mer om i løpet av høsten, følg med.  

Abonner på inspirasjon og reisenyheter

Drøm deg bort med vårt populære nyhetsbrev, spekket med inspirasjon og reisetips til ditt neste store eventyr.

Takk!

Du abonnerer nå på vårt nyhetsbrev.