Start reisen din Mine sider
Reiseskildring

Olivia: Safari i Botswana

Dag 1: Ankomst Gaborone
Vi forlot Sør-Afrika bak oss og ankom Botswana via Tlokweng grenseovergang i sørlige Botswana. Grensen ligger bare 15 km fra Botswanas hovedstad Gaborone. Byen har rundt 250 000 innbyggere og er en viktig handelsby og landets administrative sentrum. Da vi kom til byen, stoppet vi ved et kjøpesenter for å ta en kaffe og handle litt. Vi var alle glade for å være i Botswana og var forventningsfulle over reisen som ventet oss i landet. Markus' besteforeldre bodde i Botswana i over 15 år fra 1978, hvorav 6 år i Gaborone. Da vi ankom gjestehuset vårt, kunne barna kjøre rundt på motorsyklene sine, og vi tok en dukkert i bassenget. Det var en trykkende varme hele ettermiddagen, og vi kunne virkelig føle at regnet var på vei. Plutselig åpnet himmelen seg, og regnet strømmet ned.

Dag 2: Gaborone
Vi våknet til en varm og solrik dag. Olli og Ola badet lenge om morgenen. Deretter dro vi til Sanitas Garden, et sted Olli hadde funnet som skulle være barnevennlig med en lekeplass. Da vi kom dit, viste det seg til barnas store skuffelse at hele den fine lekeplassen var stengt på grunn av korona. Vi spiste likevel en god, hjemmelaget lunsj og fikk sjansen til å hilse på den svenske kvinnen som sammen med mannen sin åpnet hagesenteret allerede på 80-tallet. Hun husket godt Markus' besteforeldre. For Markus var det ekstra morsomt å besøke steder der besteforeldrene hans hadde bodd. Ola hadde en stund snakket om at han ville klippe håret. Da vi var ute i villmarken, sa vi til ham at vi måtte komme til en by der det var en frisør. Så nå var det på tide, tenkte vi. Vi gikk til en frisørsalong, og på bare noen minutter var Ola klippet kort. Han så så fornøyd og stolt ut etterpå og ville gjerne se seg i speilet. På vei tilbake begynte det å regne kraftig, og veien ble dekket av vann. Ola syntes det ble som en elv.

Dag 3-7: Francistown
Vi spiste frokost på gjestehuset vårt, pakket bilen og startet reisen mot Francistown. Også i denne delen av landet bodde Markus' besteforeldre i løpet av årene i Botswana. Så snart vi kom ut av Gaborone, møtte vi villmarken på alle kanter. Store deler av Botswana er fremdeles uberørte, til tross for sitt store areal har landet bare to millioner innbyggere. De neste dagene tilbrakte vi hos Markus' morbrors barndomsvenn David og hans kone Sarah, 30 km utenfor Francistown. Det er alltid spennende og lærerikt å bli kjent med nye mennesker og høre om deres livsreise. Vi hadde mange fine samtaler og ble inspirert av å se deres ulike prosjekter. De giftet seg ung, hadde først en gård i Namibia, da virksomheten der tok slutt, flyttet de tilbake til Botswana der David vokste opp. I Botswana måtte de starte på nytt, de jobber sammen og driver i dag flere forskjellige selskaper. De oppdretter storfe, har en verksted for biler og avanserte maskiner, de bore brønner og utfører boring for diamantgruver. På gården deres har de startet byggingen av en lodge. Vi møttes ved verkstedet deres og ble vist rundt på gården, barna elsker både maskiner og dyr, så vi følte at vi hadde kommet til rett sted. Vi ble vist til vår gjesteleilighet, og senere på kvelden spiste vi en deilig grillmiddag sammen. Vi våknet til en herlig ny morgen og dro til gården for å hjelpe til med å mate dyrene og se traktoren jobbe på åkeren. I de påfølgende dagene gjorde vi forskjellige utflukter og aktiviteter med David og Sarah. Blant annet fikk vi følge med på det daglige arbeidet deres. Vi badet i elven rett under husets terrasse. Vi besøkte en krokodillefarm og hilste på en venn av paret som driver en lodge. Der lekte Ola med en liten valp som han ble veldig glad i, han var trist da vi måtte si farvel. På lodgen tok vi også en avslappende svømmetur i bassenget etter en svært varm dag. Vi kjørte rundt på David og Sarahs gård hvor de har giraffer, impala, kudu, steinbukk, mongoose, vortesvin, skilpadder og mer. Ola fikk prøve å kjøre forskjellige maskiner. Vi besøkte en annen lodge for å spise lunsj og tilbringe en rolig ettermiddag. Det føltes litt tomt å si farvel til våre nye venner etter å ha tilbrakt intens tid sammen i noen dager.

“Jeg har nok aldri hatt høyere puls enn hva jeg hadde når silverbacken Mark gikk en halv meter fra meg. Dette var virkelig et av de heftigste øyeblikkene jeg har hatt i hele mitt liv.”

Josef

Dag 8: Francistown - Maun
Reisen vår fortsatte mot Maun, som er den store safarihuben, der de fleste safarireisene i Botswana har sitt utgangspunkt. Reisen gikk gjennom Botswanas vakre og uberørte landskap. Underveis så vi kveg og geiter som beitet, og vi kjørte også gjennom noen mindre landsbyer. Reisen til Maun gikk gjennom Magkadi Plains, der vi så flere store elefanter langs veien, samt strutser og sebraer. Turen tok litt over 5 timer med noen få stopp langs veien. Ved ankomst til Maun ventet lunsj og ettermiddagsbading i bassenget. Det ble en rolig kveld på lodgen, samt forberedelse til vår telt-safari.

Dag 9: Maun - Okavangodelta
Det var litt blandede følelser å levere tilbake bilen vi hadde brukt mens vi kjørte gjennom både Sør-Afrika og Botswana. Det har vært en herlig opplevelse å kjøre selv, og det har gitt oss en følelse av frihet. Men nå var det tid for en ny del av reisen. Guiden vår, Tony, plukket oss opp i et åpent safarikjøretøy, og vi begynte vår reise mot Moremi Game Reserve, bedre kjent som Okavangodeltaet. Vi kjørte gjennom mange små landsbyer, langs veien så vi geiter, kyr, lekende barn og leirhytter. Etter 4 timers reise var vi fremme ved Moremi. Okavangodeltaet er kjent over hele verden for sitt rike dyreliv og sine store våtmarksområder. For tusenvis av år siden tror man at deltaet forsynte den nå uttørkede Makgadikgadi-sjøen med vann. I dag er det i stedet Kalahariørkenen som Okavangofloden munner ut i. Okavangodeltaet er en av Unescos verdensarvsteder. Okavango byr blant annet på klassisk safari, med mulighet for å se elefanter, sebraer, løver, leoparder, antiloper, bøfler og mye mer. Okavango er også en populær destinasjon for ornitologer, da over 440 fuglearter er observert i området. I tillegg er Okavango kjent for sine Mokoro-utflukter (lokale kanoer laget av hele trestammer). Vel inne i parken så vi elefanter, impala-antiloper, vortesvin, men også den sjeldne roan-antilopen. Ved vår leir ble vi møtt av Bongo, som var vår kokk på turen, og Ben som sørget for oppsett av teltene. Vår mobile teltleir lå vakkert til i en glen med utsikt over villmarken og vannveiene. Å bo i en mobil teltleir er kanskje den ultimate måten å oppleve den afrikanske villmarken på. Det er ingenting som skiller oss fra de ville dyrene, bare en leirbål og vårt telt. Det er en mektig opplevelse å bli ett med naturen. Vi sovnet til den afrikanske natten og alle lydene. Hva en opplevelse!

Dag 10: Okavangodeltaet
Vi sovnet til lyden av kraftig regn mot teltduken. I løpet av natten ble vi vekket av en gruppe elefanter som gikk gjennom leiren. Spenningen var til å ta og føle på, vi kunne tydelig høre lyden av knuste kvister og hvordan elefantene dro i et av trærne rett ved siden av teltet vårt. Vi klarte å sovne igjen da lyden utenfor avtok. Imidlertid fortsatte regnet å øse ned hele natten. Vi måtte utsette den planlagte morgensafarituren og ha en rolig morgen på leiren, for det regnet virkelig kraftig, og vi ville blitt gjennomvåte. De fleste dyrene pleier også å holde seg unna og søke ly når det regner. Det var koselig å sitte inne i teltet og lese bøker og tegne mens det regnet utenfor. Det føltes som om regnet aldri skulle slutte, men mot ettermiddagen, etter lunsj, begynte regnet å avta, og vi kunne dra ut på safari. Bakken var våt etter det kraftige regnet, noe som gjorde selve kjøringen spennende, da sand og leire kan gjøre veien veldig glatt, og bilen kan lett synke ned. Men med en kraftig bil og en erfaren guide gikk det bra. Vi hadde virkelig flotte opplevelser i Moremi Game Reserve. Okavangodeltaet er kjent over hele verden for sitt frodige landskap, våtmarksområder og rike dyre- og fugleliv. Guiden vår fortalte oss at deler av året ville vi ikke kunne kjøre der vi kjørte, fordi veiene da ville vært oversvømmet med vann. Vi så et variert utvalg av dyr og kom tilbake til leiren for buskmiddag før vi la oss i teltet.

Dag 11: Okavango - Savuti
Etter den andre natten i telt følte vi oss erfarne, vi sov virkelig godt, og vanligvis våkner Max alltid kl. 06, men i teltet sov han til kl. 07. Denne dagen kalte vi "Det store vanneventyret". Vi pakket sammen tingene våre og besøkte noen lodger før reisen gikk videre til Savuti, der vi senere skulle møte vårt neste leir. Vi måtte krysse en elv på vei dit, Markus ropte: "Det er over." Bilen begynte å synke og fikk ikke feste, men vi kom tørre over elven. En Landcruiser er en Landcruiser, de klarer nesten hva som helst. For de som ikke vet hva disse bilene er i stand til, gjør en søk på YouTube, så vil du forstå. Hele dagens reise besto av mye vann. Det regnet kraftig, og bilen hadde ingen vegger, men vi hadde ponchoer, så vi klarte oss uten å bli altfor våte. Vi hadde med oss pikniklunsj som vi spiste under tak ved Mababe-porten til Chobe National Park Savuti. Savuti ligger i den sørlige delen av Chobe National Park. Med tanke på at det hadde regnet i flere dager, lå store deler av veien under vann. Vi hadde aldri opplevd noe lignende, vi kjørte gjennom den ene store vanndammen etter den andre. Vi følte lettelse da vi endelig kom fram til leiren og tok på oss varme klær. Det føltes litt som å komme hjem da vi kom til de samme teltene, men på et nytt sted. Mens vi satt ved leirbålet, hørte vi løver brøle, vår guide fortalte at de ikke var langt unna, bare rundt en kilometer unna. Den kvelden var det mildt sagt spennende å gå og legge seg.

Dag 12: Savuti
En ny morgen med nye muligheter. Denne morgenen kunne vi følge planen vår og komme ut på morgensafari. Vår guide så løvespor i sanden og ved å følge sporet kom vi rett mot en hannløve på veien, bak ham var det en løvinne og en eldre hannløve med nesten svart manke. Det ble et flott møte med løvekongen. Det er vanskelig å beskrive følelsen som oppstår når man er bare noen meter fra disse majestetiske og kraftfulle dyrene. Vår gamedrive fortsatte, og vi nøt solrikt vær og vakker natur. Savutis uberørte økosystem er utrolig vakkert og byr på variert landskap; savanne, ørken, åser og våtmarker, noe som gjør opplevelsen svært unik. Vi fikk noen timer med hvile og lek på leiren, barna kjørte rundt på motorsyklene sine og gravde. Deretter dro vi ut på ettermiddagssafari. Vår guide fortalte at løvene i Savuti er kjent for å jakte store byttedyr som elefanter, bøfler og giraffer. Dette var også noe vi fikk se med egne øyne. Ved et vannhull møtte vi en stor løvefamilie og en død elefant. Da vi kom dit, var det hannløven som spiste på elefanten, men etter hvert, da han var mett, overtok løvinnene og ungene. Ola var helt fascinert av å se løveungene og ville ikke dra derfra. Vi forlot dem en kort stund da guiden fikk øye på ville hunder, men lovet Ola at vi skulle komme tilbake til løvene. Vi klarte å se elleve ville hunder, men de hadde det travelt videre. Da vi alle var fornøyde med å ha sett på løvene, dro vi tilbake til vår leir.

Dag 13: Mwandi View Lodge
Etter fire netter med teltcamping i villmarken, dro vi til Mwandi View Lodge for litt oppfriskning og for å dele opp en ellers lang kjøretur. Vi fikk muligheten til å bade i bassenget og dusje. Det var komfortabelt selvfølgelig, men vi savnet likevel litt vårt mobile hjem.

Dag 14: Chobe Nationalpark
Etter frokost pakket vi sammen vår jeep og startet vår reise mot vår mobile leir som lå i den nordlige delen av Chobe National Park. Dette området kalles ofte Chobe Riverfront, akkurat som navnet antyder, renner Chobe-elven her. Elven er viktig og gir vann til hele området. Spesielt i tørrperioden trekker store flokker av elefanter og bøfler seg til elvebredden. På grunn av det rike dyrelivet og den enkle tilgjengeligheten, er det også den mest besøkte delen av Chobe National Park. Safari i den nordlige delen av Chobe National Park kan enkelt kombineres med noen dager ved Victoriafallene. Ved ankomst til leiren innsjekket vi før lunsj. Det var en av de varmeste dagene under safarien vår, og vi søkte alle skyggen. Barna gravde store hull i sanden og hang med kokken og hans assistent, og så hvordan de forberedte mat over åpen ild. Vi dro ut på en sen ettermiddagssafari. Chobe er kjent for å ha de største elefantflokkene i Afrika. Det fikk vi også oppleve; det føltes som om vi så en elefant bak hver busk. Vi avsluttet dagen med middag foran bålet.

Dag 15: Chobe Nationalpark
Klokken 05.30 ringte alarmen, og vi gjorde oss klare for en tidlig safari. I løpet av natten hadde vi hørt løver brøle, ikke langt fra leiren vår. Vi klarte å finne spor etter dem, men dessverre hadde løvene allerede beveget seg inn i buskene der vi ikke kunne se dem. I stedet hadde vi en interessant møte med en stor gruppe bavianer. Barna syntes det var veldig morsomt å se på bavianene og deres aktiviteter. De minste bavianene ble ammet og båret av mødrene sine. De litt større ungene lekte med hverandre og brydde seg rundt i sanden. De store plukket lopper fra hverandres pels. Vi kom tilbake til leiren og spiste en sen frokost og tilbrakte dagen på leiren. Vi dro ut på ettermiddagssafari, og elefantene sto for underholdningen. Vi så en flokk elefanter gå ned til elven for å bade.

Dag 16: Chobe Nationalpark - Kasane
Etter den siste natten i telt våknet vi tidlig for å kjøre til Kasane. Vi kjørte langs Chobe-elven og så både bøfler og flodhester langs elvebredden. Da vi forlot Chobe nasjonalpark, var vi bare noen få kilometer fra Kasane. Kasane er en by som ligger ved Afrikas "four corners"; der fire land nesten møtes; Botswana, Namibia, Zambia og Zimbabwe. Dette gjør Kasane til et safari-senter, og fra Kasane kan du organisere mange forskjellige safarier. I Kasane tok vi en ny covid-test før reisen til Zimbabwe. På ettermiddagen dro vi på båttur på Chobe-elven. Vi gikk om bord i båten i Kasane, og etter bare en kort stund kjørte vi inn i nasjonalparken via elven. Det var en annerledes opplevelse, og vi hadde en nær møte med en badeelefant. Det var nytt for oss å se elefanter svømme. Det er en øy i elven, og bøfler svømmer også dit fra fastlandet for å beite i fred uten å risikere å bli mat for løver. Vi så mange flodhester og vakre fugler.

Abonner på inspirasjon og reisenyheter

Drøm deg bort med vårt populære nyhetsbrev, spekket med inspirasjon og reisetips til ditt neste store eventyr.

Takk!

Du abonnerer nå på vårt nyhetsbrev.