En uke i Botswana med Safarireisers team

En gang i året samler vi hele teamet vårt for å reise sammen i Afrika. Noen ganger besøker vi destinasjoner som allerede er populære blant våre reisende, for å følge opp samarbeid og møte lokale partnere. Andre ganger velger vi et land hvor vi ønsker å utdype vår kunnskap og skape en enda sterkere forståelse for hva som gjør destinasjonen unik.

Høsten 2025 tok turen oss til Botswana. I løpet av ni intense dager reiste vi sammen gjennom landet, besøkte overnattingssteder, møtte guider og opplevde Okavango-deltaet på ekte – alt for å kunne gi enda bedre råd til våre reisende.

Her forteller Otto fra Safariresors kontor i Göteborg om reisen som ga ham nye perspektiver på safari og hva som gjør Botswana så spesielt.

Første møte med Okavango-deltaet

Reisen begynte med en flytur via Addis Abeba til Maun i Botswana. På flyplassen ble vi møtt av ansatte fra Nokanyana Lodge, vårt første stoppested. Vårt reisemål var Okavango-deltaet i den nordvestlige delen av landet. Vi var tolv personer, fordelt på to biler, begge utstyrt med kjølebokser og forfriskende drikke – en velkommen detalj i den afrikanske varmen.

Vi var der i slutten av november, i det som kalles den grønne sesongen, når regnet begynner å falle og landskapet er på sitt vakreste og grønneste. Det tok omtrent tre timer å kjøre fra flyplassen til lodgen. Den brede sandveien var omgitt av tette trær og busker som gjorde det umulig å se hva som skjulte seg bak dem.

Da vi svingte av mot lodgen, begynte landskapet endelig å åpne seg. Grønne omgivelser ble lysere og luftigere. Vannveier glitret mellom trærne, og plutselig forsto vi hva som hadde vært skjult. bak all vegetasjonen – Okavango-deltaet i all sin prakt. Ved ankomst til Nokanyana Lodge ble vi møtt med sang, kalde håndklær og velkomstdrinker.

Færre overnattingssteder, mer villmark

Botswanas regjering har bevisst investert i færre overnattingssteder og høyere priser for å unngå masseturisme. Resultatet merkes umiddelbart. Her er det mer villmark og en følelse av å være helt alene med naturen på en måte som er vanskelig å finne andre steder.

Nokanyana Lodge ligger vakkert til med elver som renner rundt hele stedet. Restauranten, hvor frokost og middag serveres, ligger rett ved siden av Okavango-deltaet. Elefanter og flodhester kommer hit for å drikke. Om natten kan du høre lydene fra villmarken – en ubeskrivelig symfoni av dyr som de fleste av oss aldri har hørt før. Bare det å ligge i sengen og lytte til helt nye lyder var en magisk opplevelse i seg selv.

Når landskapet åpner seg

Etter innsjekking dro vi på vår første safari i åpne safarikjøretøy. Vi fulgte sandveien gjennom bushen, og der åpnet landskapet seg foran oss. Grønne åkrer strakte seg så langt øyet kunne se, krysset av vannveier som slynget seg gjennom savannen som sølvbånd. I den grønne sesongen, når alt er på sitt grønneste, er det nesten uvirkelig vakkert.

Hvis jeg var et dyr, ville jeg ønsket å være her.

Vi nærmet oss flodhestene og fikk virkelig en følelse av hvor enorme de er. Kvelden ble avsluttet med sundowners, en safaritradisjon hvor man nyter en drink ved solnedgang, midt i villmarken. Vi gikk ut av bilene og så to hannflodhester som stanget hodene sammen litt lenger unna. Plutselig tok en av dem til flukt og sprintet i 50 kilometer i timen. Sjokkerende raskt for et dyr som veier flere tonn.

Tre dager i Khwai

I tre dager utforsket vi området rundt Nokanyana, som ligger i Khwai, i den østlige delen av Okavango-deltaet. Her så vi mange løver – som sov i skyggen midt på dagen og jaktet når mørket falt på. Vi dro på nattlige safaritur og opplevde hvordan savannen våkner til liv når solen går ned.

Det som virkelig slo meg var hvor vakkert det var når savannen møtte vannet. Vannveiene forgrener seg over hele Okavango-deltaet og skaper et landskap som er vanskelig å finne andre steder. De åpner også for andre typer opplevelser enn tradisjonelle safarier – noe vi skulle få oppleve mer av senere.

Flytur over villmarken

Etter tre dager var det på tide å bytte overnattingssted. Vi kjørte i 2,5 timer til en liten flystripe midt i terrenget – en smal stripe med asfalt omgitt av busker og ingenting annet. Et safarifly ventet, akkurat stort nok til å romme alle tolv av oss.

Flyturen tok en halvtime, og da vi så ut av vinduet, ble det klart hvor mye villmark og hvor få bosetninger det er i Botswana. Da forsto vi virkelig hva som gjør landet så unikt – uberørt villmark så langt øyet kan se.

Da vi landet, ble vi møtt av to nye guider. Gomoti Plains Camp var vårt neste hjem, og helt fra starten merket vi et annet servicenivå. Guidene var elegant kledd, bilene nøye dekorert. Alle fikk en termosflaske med kaldt vann, gravert med leirens logo og merket med våre navn.

Gomoti Plains – alene med villmarken

Gomoti Plains Camp var like vakkert som Nokanyana, med det samme slående landskapet der vann og savanne møtes. Vi så ingen andre biler her. Det var bare oss og villmarken, ingenting annet.

Her besto dagene av safari om morgenen og ettermiddagen, akkurat som på Nokanyana. Men en morgen måtte vi velge mellom en mokoro eller en vandringssafari. Jeg valgte mokoroen fordi jeg hadde vært på vandringssafari før, og dette var noe jeg virkelig ønsket å oppleve.

En mokoro er som en gondol – to personer sitter i den smale båten mens en guide står og driver den fremover med en lang stang. Vi hadde vært på safari med bil og flydd over landskapet i et lite fly, men nå gled vi gjennom vannet, helt lydløst, bare noen få centimeter over overflaten.

Guidene våre hadde bodd i Okavango-deltaet hele livet. Deres kunnskap var tydelig i alle detaljer, og ble spesielt tydelig da vi møtte flodhester.

Lenge før vi kom frem, før vi hørte eller så noe, begynte guiden å banke stokken sin i vannet. Små, rytmiske bank som sendte ringvirkninger foran oss. Han hadde sett små bobler som fortalte ham at det var en flodhest lenger fremme. Ringvirkningene var hans måte å signalisere at vi nærmet oss, slik at flodhesten ikke skulle bli overrasket.

Det er noe spesielt ved å sitte så nær vannoverflaten når du vet at det er en flodhest rett ved siden av deg. Et dyr som veier opptil fire tonn og kan være ekstremt farlig hvis det føler seg truet. Men guiden forble rolig hele tiden, visste nøyaktig hvor langt unna vi skulle holde oss og sørget for at vi aldri provoserte den.

I ettertid er det et av de sterkeste minnene fra turen – den kombinasjonen av spenning og tillit til guidens kunnskap.

Da leoparden jaktet

Både Nokanyana og Gomoti hadde svømmebasseng, og en morgen bestemte vi oss for å bli på lodgen i stedet for å dra på safari. Vi satt ved bassenget og så på vannveiene rett foran oss, med ville dyr som beveget seg langs vannet. Det føltes surrealistisk.

Men de andre dagene var vi ute på safari, og det var der de mest intense opplevelsene ventet oss. Begge overnattingsstedene vi besøkte ligger i private reservater, noe som betyr at guidene kan kjøre utenfor veien – rett inn i bushen for å komme nærmere dyrene. Her, langt unna andre safarikjøretøy, var det bare oss og dyrene.

Vi så en leopardhunn og hennes unge jakte på antiloper. Vi fulgte dem i over en time, og kjørte offroad i sikker avstand for ikke å forstyrre dem. Leoparden kom så nær at vi kunne høre henne puste. Løver gikk en meter fra bilen. Det føltes nesten som om vi hadde en usynlighetskappe – dyrene gjorde sine ting, de var ikke interessert i oss. Men vi fikk se alt. Det var som en film som spilte seg ut foran øynene våre.

Og det, kombinert med å være helt alene. Ingen andre biler, bare villmarken og oss. Det var magisk.

Victoriafallene – en fantastisk avslutning

Etter seks dager i Botswana avsluttet vi turen med tre dager i Zimbabwe ved Victoriafallene. Det var en fantastisk avslutning på en intens reise.

Dypt inne i det indre av Sør-Afrika ligger Botswana, avskåret fra havet. Så hvis du vil kombinere safari med sol og bading på stranden, finnes det mer praktiske reisemål – Tanzania med Zanzibar eller Kenya med Diani Beach, for eksempel. Men Victoria Falls var det perfekte kompromisset. Her kan du slappe av og nyte et roligere tempo uten å måtte reise til kysten. Du kan slappe av i solen ved bassenget og deretter gå ut og spise på en restaurant, noe som ikke er et alternativ ute på savannen. Etter alle de nye inntrykkene på safari var det deilig å bare ta det med ro.

Victoriafallene er vanskelige å beskrive. Når du står der og ser denne enorme vannmassen stupe 108 meter ned, med et brøl som kan høres kilometer unna, omgitt av en permanent tåke av vanndråper som skaper regnbuer i solen – da forstår du hvorfor lokalbefolkningen kaller dem Mosi-oa-Tunya, «røyken som tordner».

Et besøk til fossene er en halvdagsaktivitet hvor du kan ta en guidet tur og deretter gå fritt mellom de ulike utsiktspunktene. For de som ønsker mer eventyr, er det rafting i vannet under fossene og strikkhopping fra broen som forbinder Zambia og Zimbabwe.

Etter totalt ni dager i Afrika reiste vi hjem til Sverige med en helt ny forståelse av Botswana.

Jeg gleder meg virkelig til å dele disse opplevelsene med våre reisende – fortelle dem hvordan det føles å gli frem i en mokoro, se leoparder jakte på nært hold og sovne til lyden av villmarken utenfor teltet.

Det er akkurat det vi mener når vi sier at vi kjenner Afrika – fordi vi er der, på ordentlig. Les mer om hvordan vi jobber i artikkelen Hvorfor reise med Safariresor.

Skrevet av

Otto Kristoffersen, Safarireiser, Göteborg

Otto jobber på Safarireisers kontor i Göteborg og har reist mye i Afrika. Han kjenner kontinentet godt og gir gjerne tips om alt fra safari og overnatting til hvordan du kan kombinere ulike destinasjoner. Kontakt Otto: otto@safariresor.se