Safari gjennom barnas øyne – en familietur til Tanzania

I denne reiseskildringen får du følge Ida, Mattias og deres barn på syv og fire år på en uforglemmelig reise gjennom Tanzania og Zanzibar – et eventyr som ikke bare handlet om å se dyr, men også om å oppdage verden sammen.

Første møte med Afrika – blant masaier og fjell

Et tykt skydekke hindrer oss i å se landskapet under oss når vi flyr over reisemålet vårt om morgenen. Men det er ingen tvil om hvor i verden vi befinner oss. Utenfor flyvinduet stiger den snødekte toppen av Kilimanjaro majestetisk opp gjennom skyene og avslører at det snart er tid for å gå ned for landing. En syvåring og en fireåring henger over armlenene med nesen presset mot vinduet. Allerede før vi har landet, kan vi krysse av den lange listen over ting vi håper å se i Tanzania.

Vi har lenge drømt om å ta barna med til Afrika, og siden vi bestilte reisen, har vi forberedt dem grundig: vi har gått gjennom "De fem store" og "De fem små", lest historier om de stygge fem (J. Donaldson, "The Ugly Five"), lyttet til afrikansk musikk og sett dokumentarer fra Serengeti. Nå er de klare – fulle av forventning – til å oppleve Afrika på ekte og se dyrene med egne øyne. Vår første destinasjon er Masai-landet. En perfekt start på reisen vår. Her møter vi det Afrika vi har lengtet etter.

Tinga Tinga Lodge ligger vakkert til mellom Mount Meru, Kilimanjaro og Mount Longido. Det gyldne savannegresset som svaiende i den lette brisen er smittende, og etter bare noen få timer har kroppene og sinnene våre tilpasset seg den afrikanske roen. Barna blir umiddelbart bestevenner med masaiene som jobber på lodgen. Selv om ingen av barna snakker engelsk, finner de en måte å kommunisere på.

Tinga Tinga ble startet og drives av to virkelig engasjerte personer, som begge kjemper for å styrke kvinnens og barnas stilling i lokalsamfunnet. Innkvarteringen er enkel og koselig. Hytta vi bor i har solcellestrøm og varmt vann, komfortable senger med myggnett og utsikt over savannen og fjellene i det fjerne. Til barnas store glede er den bygget på tradisjonell måte, dvs. i leire bestående av kumøkk og termittjord blandet med vann. Et hus bygget av bæsj! Alt er ekte. Det vi møter er ikke et turistshow, men masai-folkets hverdag i et autentisk miljø. Vi besøker skolen som drives av eieren av Tinga Tinga. Over 600 elever fra 1. til 7. klasse går på skolen.

Vi får en omvisning på skolen og får være med på en matematikktime. Lærerne på skolen gjør en imponerende jobb, med store klasser og begrensede ressurser. I de siste nasjonale prøvene oppnådde elevene resultater som lå godt over landsgjennomsnittet. Etter skolebesøket drar vi til en boma, en landsby omgitt av et akasiegjerde. Der ser vi masaiene passe geiter og kyr, og vi blir invitert inn i en hytte hvor en kvinne sitter ved et åpent bål og lager mat til familien sin.

Sammen med barnas nye bestevenner fra masaiene går vi på busktur. Vi lærer om forskjellige trær og planter og deres medisinske egenskaper. Vi går på bæsj-safari og finner elefantbæsj, sebrabæsj og gasellebæsj. Og vi ser våre første afrikanske dyr, to sjiraffer som nysgjerrig observerer oss mens vi går forbi. Savannen er deres hjem, ikke vårt, men de lar oss være her så lenge vi holder en rimelig avstand. Barna går hånd i hånd med masaiene. Øynene deres er store av nysgjerrighet. De er ikke redde. Sammen med masaiene føler vi oss trygge.

Safari i Tarangire – mange "første ganger" i livet

Tarangire er den første nasjonalparken vi besøker. Barna skanner landskapet intenst. Fulle av håp prøver de å få øye på noe bak hver eneste busk og stein, redde for at guiden skal overse et dyr. Noe han mest sannsynlig ikke vil gjøre. Vi reiser i et lukket safarikjøretøy, en Toyota Landcruiser med pop-up-tak. Perfekt for barna, som kan bevege seg fritt fra side til side i bilen, sitte eller stå og alltid ha god utsikt. Barna ser sine første sebraer, gnuer, gaseller og søte små dik-dik-antiloper.

Vi spiser frokosten vi har med oss ved bredden av en tørr elv, akkurat idet en flokk elefanter passerer forbi. Noen av dyrene kommer veldig nær bilen. Fireåringen er henrykt. På vår første virkelige safaridag kan vi allerede krysse av det øverste punktet på listen hennes. Guiden vår for hele turen, Innocent, forklarer og viser oss i guidebøker hvordan vi kan se om sebraene er hanner eller hunner ved å se på stripene på baken deres. Han forteller oss om forskjellige typer gaseller, hvor fort de kan løpe og hvor høyt de kan hoppe. Barna stiller mange spørsmål og lytter ivrig mens vi oversetter guidens svar. Det at vi har forberedt oss hjemme, gjør at selv barna kan stille mer detaljerte spørsmål. Dette legger grunnlaget for lange, spennende diskusjoner med guiden.

Tarangire er magisk vakkert med sin tropiske natur. Gigantiske baobabtrær, svaiende palmer, blomstrende hibiskus og svingete elver suser forbi utenfor bilen. Barnas favoritt er pølsetreet, et stort tre med lange, brune pølseaktige frukter. Og et morsomt navn.

Vi overnatter to netter på Tarangire View, et fantastisk vakkert og koselig teltleir midt i nasjonalparken. Vi elsker å være her. Om kvelden, etter en treretters middag, ligger vi i teltet vårt og lytter til hylende hyener og brølende løver. En påminnelse om hvor nær vi faktisk er naturen. Det gir oss en herlig kriblende følelse i magen.

I vår egen verden i Ngorongoro 

Vi forlater Tarangire og reiser nordover mot Karatu, hvor vi overnatter på Rothia Valley Lodge. Lodgen ligger høyt oppe på fjellet, med en vakker utsikt over det frodige, nesten regnskogslignende landskapet. Et koselig stopp på veien før neste safari. Landskapet endrer seg raskt. Bare noen titalls kilometer lenger ned i dalen, øst for Lake Manyara, var bakken knusktørr.

Tidlig neste morgen satte vi kursen mot Ngorongoro-krateret. Guiden vår førte oss først langs kraterkanten mot den fjerne nedstigningen. Dette gjorde at vi fikk oppleve en større del av krateret. Vi kjente sommerfuglene i magen da vi passerte kraterkanten og begynte nedstigningen. Utsikten foran oss var fantastisk.

På vei ned i krateret ser vi store flokker med sebraer og bøfler. Omgitt av den frodige kraterkanten og med et tungt, men livlig skydekke over oss, føles det som om vi, sammen med dyrene i krateret, befinner oss i vår egen verden. Et eget økosystem som ikke trenger å bekymre seg for hva som skjer i den andre verden utenfor. Når vi kommer til bunnen av krateret, ser vi hyener, løver, en serval, flamingoer, flodhester og et neshorn. Det siste er et ganske uvanlig syn i Tanzania.

Etter en dag i krateret og mange nye opplevelser, er det på tide å dra videre til Serengeti. Veien snor seg oppover som en slange. Vi avslutter vår Ngorongoro-opplevelse med noen siste vakre utsikter. Og litt ubehag for ørene. Men det er verdt det!

Uendelige Serengeti – hvor villmarken bare fortsetter og fortsetter

Vi bytter ut tropiske Tarangire og frodige Ngorongoro med de endeløse slettene i Serengeti. Vi er helt betatt av hvor enorm, flat og endeløs Serengeti er. Noen ganger er det nettopp fraværet og tomheten som utgjør hele opplevelsen.

Vi bor på det fantastiske Tamu Tamu. Et sted hvor vi ønsker å bli lenge. Her nyter vi freden, stillheten og den varme gjestfriheten. Det er spesielt hyggelig å sitte og spise frokost ved soloppgang, med rolig jazzmusikk i bakgrunnen og mykt lys som sakte sprer seg over savannen mens en ny dag gryr.

Serengeti leverer virkelig fra første øyeblikk. Vi ser mange løver, både fullvoksne og søte små unger. I ettertid teller vi minst 70 løver, inkludert 25 unger! På et tidspunkt ser vi to løvefamilier, hunner med unger. De ligger og hviler på en kopje, en granittstein som stiger opp som en liten øy midt i det enorme gresshavet.

Det er ikke vanskelig å forstå hvor inspirasjonen til løvenes stein i Løvenes konge kom fra. Barna spøker med at Rafiki vil komme og løfte opp en av løveungene og presentere ham som Simba.

Men det er ingen aper å se. I stedet får vi nyte løvenes selskap helt for oss selv i nesten en time. Løvene er godt klar over at vi er der, men fortsetter med det de holder på med. Hunnene ammer ungene sine. Noen unger leker og biter hverandre i ørene. En unge har sovnet med magen klemt mellom to steiner, og en annen ligger på ryggen med potene rett opp. Om den sover eller ser på skyene, kan vi bare gjette på.

Vi legger merke til at flere store hannelefanter nærmer seg fra forskjellige retninger, men alle på vei mot samme sted. Naturligvis setter vi kursen mot det stedet. Guiden antar at det er hunner i brunst der. Han har selvfølgelig rett. Når vi slår av motoren, befinner vi oss helt alene midt i en stor flokk og teller ikke mindre enn 60 elefanter på en gang. Og vi har sannsynligvis ikke fått med oss alle.

Her finner vi den gamle matriarken – flokkens leder, unge mødre med små og store kalver, og unge hanner som later som om de slåss med hverandre. Og i utkanten av flokken venter flere eldre hanner med lengtende blikk. Guiden sier at det til slutt vil bli kamp om hunnene her. Kanskje i kveld. Eller i morgen kveld. Når det gjelder elefanter, kan ting ta tid.

Av de fem store, som vi lærte om hjemme, mangler nå bare leoparden. Guiden vår, Innocent, mottar en melding via radio om at en leopard er blitt sett. Full fart fremover. Høyt oppe i et tre har en leopard dratt opp byttet sitt. Den er ferdig med å spise og ligger på en gren og hviler seg. Den puster dypt og snufser, slik bare en stor katt som nettopp har spist puster, mens den slikker potene rene. Nå kan vi også krysse av det øverste punktet på syvåringens liste.

I Serengeti blir det tydelig hvilken forskjell det gjør å ha en god guide. Vi tilbringer mesteparten av dagene i avsidesliggende områder, som den eneste bilen, og får oppleve naturens spektakulære løveflokker, elefantflokker, vakre utsikter og unike dyreopplevelser helt for oss selv. Den eneste gangen vi opplever karavanefølelsen, er når vi kommer til leoparden. Der står det kanskje 10–15 biler og venter, også på utkikk etter det samme dyret som oss. Og selvfølgelig er det helt fantastisk å se leoparden i treet, selve symbolet på den unnvikende, flekkete katten. Men personlig foretrekker jeg å nyte løver på en klippe uten andre biler rundt meg. Uten å måtte skynde meg og uten å føle at vi må flytte oss slik at andre kan komme og se.

Senere møter vi andre grupper som har sett den samme leoparden som oss. De forteller oss at de hadde mange biler rundt seg under hele oppholdet. Vi har Innocent å takke for at han ga oss mange flere unike, personlige opplevelser i Serengeti. Og for at han tok avkjørsler og omveier som andre ikke visste hvor førte, til områder de ikke var kjent med.

Så hvordan går det med De fem stygge? Vi så gnuer og hyener de første dagene. Vi så også vortesvin tidlig, som løp i gresset med halene pekende oppover som antenner. Vi har sett gribber ved flere anledninger, både sirkulere i luften på avstand der det sannsynligvis er mat, og som silhuetter sittende i trærne med nakken bøyd.

Så, på vår aller siste dag i Serengeti, får vi øye på marabustorken. Den står på en åker hvor alt gresset er brent ned og bare noen få spredte kvister er igjen. Langt fra den vakreste utsikten på turen. Men igjen, det er en av de fem stygge. Enda en kan krysses av på listen.

Av de små fem ser vi bare to, bøffelveveren og leopardskilpadden. Men det gjør ikke noe. For vi skal på flere safarier i fremtiden. Da skal vi fortsette jakten på jordgrisen, neshornbillen og elefantmusen.

Drømmende Zanzibar – sov lenge og nyt stranden

Når det er på tide å reise videre, blir det et trist farvel til Innocent. Barna gråter og overøser ham med klemmer. Vi har valgt å fly direkte fra savannen til Zanzibar. Det kribler litt i magen når det lille flyet, som bare har plass til 12 passasjerer, humper langs grusbanen før det endelig tar av og begynner å stige.

Vi er ikke overrasket når vi hører at Cessna-fly ofte kalles «Land Rover i luften». Å se Serengeti fra oven er en fantastisk avslutning på et fantastisk safari-eventyr.

I Zanzibar møter vi en helt annen verden. Sen morgen, hengekøyer, tropiske palmer, varmt blågrønt hav og, sist men ikke minst, en krittvit sandstrand. Sanden er så fin at det til og med er vanskelig å bygge sandslott. Men det går fint å bygge lave, flate sandskulpturer, så vi nøyer oss med en sandhavskilpadde dekorert med steiner og skjell i stedet.

Vi bor på Michamvi Sunset Bay på en halvøy på østkysten. Frokosten serveres i restauranten bare noen få meter fra stranden. Vi nipper til morgenkaffen, ser ut over havet og lader batteriene for en dag med svømming, lek og snorkling.

Latte dager med sol og bading på Zanzibar passer oss perfekt etter et intenst safari-eventyr. I fred og ro reflekterer vi over opplevelsene våre mens vi nyter god mat og drikke, leker på stranden og tilbringer tid sammen. Når skumringen faller på, går vi ned til stranden for å se på solnedgangen.

Etter noen dager i Michamwi reiser vi nordover langs østkysten til Villa Kiva i Matemwe, hvor vi tilbringer de siste dagene av turen. Før frokost går vi en morgentur. Det er lavvann, og stranden er full av liv. Overalt går folk rundt med små bøtter eller poser og plukker blåskjell og blekksprut. Noen kyr har kommet ned til sjøen og ligger midt på stranden og hviler.

Lenger ute på stranden maler noen menn en gammel båt. Utenfor revet er fiskerne på vei ut for å fange dagens middag. Hverdagen går sin gang. Neste dag drar vi på en revtur, en tur omtrent 200 meter ut i havet. Det er så langt man kan gå ved lavvann. Vi er forsiktige med å unngå sjøpinnsvinene. Underveis ser vi sjøstjerner, et sjødyr med lange edderkoppaktige armer som guiden vår kaller «edderkoppfisk», og noen få forskjellige fargerike fisker. Ute på revet blir vannet grunnere igjen, og til slutt står vi på en liten sandøy midt i havet og ser tilbake mot overnattingsstedet vårt.

Tilbake på land fortsetter vi å nyte freden og roen, solen, havet og en kokosnøttdrink.

Kjærlighet til Afrika – og planer for neste eventyr

Det er med takknemlighet og mye kjærlighet vi ser tilbake på vår reise til Tanzania. Kanskje noen minner vil blekne med tiden for barna våre, som fortsatt er små, men for Mattias og meg er øyeblikkene og opplevelsene for alltid innprentet i våre hjerter. Øyeblikk med barna våre, hvor vi fikk oppleve det Afrika vi elsker – sammen. Barna er nå innviet, og deres kjærlighet til Afrika er allerede stor.

Tenker du på å reise, men nøler fordi barna dine er små? Bare gjør det. Det blir magisk. Det er få ting som slår å oppdage verden gjennom et barns øyne, hvor hvert møte og hvert øyeblikk blir verdsatt. Verden blir litt mykere, litt morsommere – og enda vakrere. Vi drømmer allerede om vårt neste eventyr, kanskje Kenya. Inntil da vil vi fortsette å nynne Jambo Bwana og fortelle alle som vil høre om vår uforglemmelige reise til Tanzania. Oppdag Afrika gjennom barnas øyne